Jeg fikk min første pelargonium forsommeren 2002. Da hadde jeg ikke sansen. Jeg fikk den i gave og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med den og puttet den ned i et blomsterbed. Utpå høsten kom jeg over en artikkel om pelargonier og overvintring i Norsk Hagetidende. Da gikk jeg og gravde opp stakkaren, som så ble plassert på ei hylle i kjelleren. Den gikk for lut og kaldt vann, dvs vann fikk den ikke... Så kom jeg over den en tidlig vårdag - og jammen hadde den friske, grønne skudd. Jøss, dette var gøy. (Jeg prøvde å overvintre en fuksia året før, og det var totalt mislykket. Jeg har ikke nærmet meg fuksia siden). Jeg pottet den om og vannet forsiktig - den sprutet av kraft og liv etter kort tid. Dette gikk aldeles over all forventning.

Så reise jeg på påskeferie til Hellas. Vårblomstringen i Hellas var bare helt fantastisk. Anemoner i digre tepper - ville iris og perleblomst - vill, gul rhododendron - og leting etter orkideer i de utroligste fasonger og kreasjoner. Og pelargonier som sto vårfriske i bed, krukker og olivenoljespann ved hvert et hus.