I løpet av første sesongen jeg samlet ble det nærmere 80 forskjellige sorter. Og det har økt på fra år til år. Nå er jeg snart oppe i 400 sorter og arter. Og dette tar plass. Jeg har et drivhus, som i utgangspunktet skulle være for dyrking av tomater og andre spiselige vekster. De siste to vintrene har jeg hatt drivhuset frostfritt for overvintring av pelargoniene. Jeg rydder plass til tomatene på våren.

Jeg er nokså altetende. I fjor var det englene jeg ikke fikk sett meg mett på. Akkurat nå er det de ville med sukkulente stammer eller rotknoller som fascinerer meg mest. Og jeg liker godt riktblomstrende rosenknopper og andre zonaler - og dverger og miniatyrer. Og Mårbackaen står fortsatt mitt hjerte nær. Den har blomstret kontinuerlig i de fem årene jeg har hatt den - antakelig overlykkelig fordi den slipper torturkammeret i kjelleren, som den husker fra første vinteren.

Miljøet blant pelargoniumsamlere er et kapitel for seg. Det er så mange trivelige mennesker. Og iveren etter å dele er helt fantastisk. Når man har fått tak i noe spesielt, er det mange som gjerne vil at andre skal få gleden at å få denne godbiten i samlingen sin. Og det kan være veldig lurt. Ved å spre fine sorter rundt, har man god sjanse til å få den tilbake hvis en skulle være så uheldig miste sin.